Forekomst
Ekte hussopp kan oppstå hvor som helst i bygningen i forbindelse med murverk, treverk, betong, beslag, isolasjon osv. Angrep av ekte hussopp oppstår typisk i forbindelse med utettheter i taktekking, slitte takrenner og taknedløp, utette brønner og inntrengning av fukt fra grunnen.
Når hussoppen først har kommet i gang, kan den bruke sitt spesielle strengmycel til å samle og transportere vann over store avstander og dermed fukte opp nye deler av konstruksjonen. Slik kan den fortsette sin vekst og etter hvert spre seg fra kjeller til loft. Ekte hussopp kan spre seg langt inn i skjulte deler av bygningen, f.eks. bak panel, i hulmuren, i fugene i murverket, bak innmurte bjelkelag osv. før angrepet blir oppdaget. Ekte hussopp produserer oksalsyre for å bryte ned trecellenes hemicellulosehud, slik at den får tilgang til cellulosefibrene. For å regulere syrebalansen trenger soppen kalk fra fugemasse, murstein, gips eller mineralull, til og med polyuretanskum.
Ekte hussopp foretrekker stillestående fuktig luft, en trefuktighet på mellom 20-30 % og en temperatur under ca. 25 °C. Veksten stopper opp når temperaturen stiger over 25 °C, og soppen dør når temperaturen passerer 37 °C. Den kan imidlertid vokse selv ved minusgrader.
Under optimale forhold er ekte hussopp en svært aggressiv, trenedbrytende sopp. Mens andre trenedbrytende sopper kan bruke mange år på å bryte ned treverket, fører angrep av ekte hussopp ofte til total nedbrytning av det angrepne treverket i løpet av få måneder, selv i kraftig dimensjonert treverk.
Fruktkropp
Fruktlegemer av ekte hussopp sees ofte ved angrep i bygninger. Når fruktlegemene sees, er angrepet som regel langt fremskredet. Selv om angrepet finnes i mørke strukturer, søker mycelet lys der fruktlegemet dannes - for eksempel ved et kjellervindu, på trappetrinn, en gulvlist eller rundt et lysstoffrør. Fruktlegemet er ofte formet som en flat skive, oransje eller kakaobrun i midten og med en fortykket hvit kant rundt. I noen tilfeller ser man også kjegleformede formasjoner. Den brunlige fargen skyldes de millioner av sporer som hussoppen produserer for å formere seg. Derfor ser man ofte brune til oransjebrune, støvete avleiringer rundt gulvlister, panel osv. som er avsatt av et fruktlegeme et sted i konstruksjonen.
Mycelium
Ferske angrep kjennetegnes av en rask utvikling av et voksaktig, snøhvitt mycel, ofte med sitrongule vanndråper. Etter hvert som mycelet eldes, endres fargen til gråaktig. Etter hvert dannes tykkere tråder. Ved velutviklede hussoppangrep ser man ofte meterlange, blyantlignende tråder. Karakteristisk for trådsoppmycelet er at når det tørker ut, blir det stivt og hardt og kan brytes med et knips. Strengmycel fra andre vednedbrytende sopp har ikke denne egenskapen.
I stedet for trådmycel kan man noen ganger se et grålig, pergamentlignende mycel som kan trekkes av treverket eller murverket i flak. Dette overflatemycelet ses typisk på undersiden av gulvplanker, panelrygger osv.
Nedbryting
Under nedbrytningen mister veden det meste av vekten og sprekker på tvers av fiberretningen (brunmugg, se side 5), noe som resulterer i 5-10 cm store sprekkeblokker, ofte med gråaktig mycel og tråder. Både splintved og kjerneved brytes ned.
Bekjempelse
Levende mycel fra ekte hussopp kan transportere vann til et tørt område i bygningen, fukte treverket og deretter angripe og nedbryte det.
Det er derfor svært viktig å kartlegge det fulle skadeomfanget før man kan starte selve kampen mot muggsoppangrepet. Hvis man overser et område med ekte muggsoppangrep i bygningen, kan hele reparasjonen ende opp med å være bortkastet. Det er derfor nødvendig å foreta en systematisk analyse av omfanget av angrepet og utarbeide en behandlingsplan basert på dette. For å sikre at alt mycel blir kontrollert, legges det inn en sikkerhetssone på 1 meter. Det anbefales å kontakte et konsulentfirma som har spesialisert seg på å fastslå omfanget av ekte hussopp.