Mugg og jordslag
- Et problem i danske bygninger?

De siste årene har det vært et økt fokus på muggsopp i boliger. Til tross for flere medisinske, biologiske og byggtekniske studier er det fortsatt uklart hvilke effekter muggsopp har på inneklimaet. Det mangler klare grenseverdier for når muggsopp er uakseptabelt i boligen. Dermed ser man bort fra personer som faktisk er overfølsomme for mugg. Det kreves inngående medisinsk spesialkunnskap for å vurdere disse tilstandene, og så lenge det ikke er konsensus innenfor den medisinske ekspertisen, er det svært vanskelig for "oss andre" å vurdere de helsemessige aspektene. Det er også uenighet blant rådgiverne om hvordan bygningen skal undersøkes, og hvilke analysemetoder som er best å bruke når det finnes muggsopp. Det er forståelig at forbrukerne synes det er vanskelig å forholde seg til fakta eller fiksjon.

Denne artikkelen beskriver problematikken rundt muggsopp fra et biologisk og bygningsteknisk perspektiv. Se også BYG-ERFA-stiftelsens siste erfaringsblad om muggsopp.

I det følgende er det en gjennomgang av:

• Hva er mugg?
• Vekstforhold
• Mugg og inneklima
• Bekjempelse av mugg
• Forebygging mot mugg

Hva er mugg?

Muggsopp har sitt opphav i naturen og finnes overalt. Akkurat som planter og dyr har muggsopp (sammen med andre typer sopp) sin egen biologiske gruppe. Muggsopp er primitive sopp som ikke er i stand til å danne fruktlegemer.

	Mugg på kontaktavtrykk		Muggsopp kommer fra naturen

Under gunstige forhold vil muggsoppsporene spire og vokse som hyfer (celletråder) og danne et mycel (vev av soppens celletråder) som typisk kan sees som svarte, hvitlige, brunlige eller blågrønne kolonier på byggematerialer, matvarer osv. I mycelet dannes det millioner av nye sporer som spres med vinden. I vinterhalvåret, når naturen er i dvale, er konsentrasjonen av muggsoppsporer i uteluften svært lav. Om våren våkner naturen fra dvalen, og muggsoppsporer kan igjen påvises i uteluften. På sensommeren ser man de høyeste konsentrasjonene av muggsoppsporer, med mange tusen sporer/m3 uteluft.

Hvorfor oppstår muggsopp i bygninger? - Vekstbetingelser

Muggsoppsporene bringes inn i boligen med uteluften, og hvis de rette forholdene er til stede i boligen, vil sporene spire, og muggsoppveksten har startet. En forutsetning for muggvekst er at det er fukt til stede. Fukt kan oppstå på mange måter. Vanligvis skyldes fukt dårlige bovaner, kondens på grunn av kuldebroer, utette vanninstallasjoner, utett bygningskropp, oversvømmelser og slokkevann. Til slutt kan det selvfølgelig oppstå kombinasjoner. Når den relative luftfuktigheten i boligen overstiger 75-85% over en lengre periode, vil det garantert oppstå muggvekst. Temperaturen er også viktig. De fleste muggsopp vokser best ved 15-28 grader C. Noen typer kan vokse ved lave temperaturer (5-10 grader C), mens andre kan vokse ved høye temperaturer (50 grader C).

	Muggvekst på gulvbjelker Etter en vannskade		Svart mugg på takvindu

Hvor i bygningen oppstår muggsopp?

Muggvekst kan oppstå hvor som helst i en bygning hvis de rette forholdene er til stede. Bygningsmaterialer som består av organiske materialer som gipsplater, tapet, treverk, finér osv. er spesielt utsatt, men muggsopp kan også trives på våt betong og murverk. Muggsopp, som forårsakes av svartpigmentert mugg, oppstår typisk ved lavere temperaturer på f.eks. kuldebroer, vindusspalter, kaldtvannsrør osv. Mangelfullt renhold i boligen kan også gi grobunn for muggvekst. Husstøv består av organisk materiale som muggsoppen kan livnære seg på.

Er mugg skadelig for inneluftkvaliteten?

Muggsopp består av og inneholder komponenter som under visse forhold kan være til sjenanse i innemiljøet. I tillegg kan aktivt voksende muggsopp avgi flyktige organiske forbindelser (VOC) til inneluften og frigjøre soppgifter (mykotoksiner) i materialet de vokser på. Noen muggsopparter kan frigjøre stoffer som avgir en karakteristisk skarp og ubehagelig mugglukt som vi kjenner fra fuktige sommerhus, kjellere, klær som har ligget i fuktige omgivelser osv.

Hvis muggsopp er til stede i boligen over lengre tid, kan det føre til inneklimaproblemer som slimhinneirritasjoner i øyne, nese og svelg. Symptomer som tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker kan i noen tilfeller også tilskrives muggvekst i boligen. Disse symptomene kan imidlertid også skyldes andre tilstander som astma, psykososiale forhold (dårlige arbeidsforhold, mobbing, konflikter osv.).

Det er lite sannsynlig at verken mykotoksiner eller VOC frigjøres i så høye konsentrasjoner i en bolig at de kan forårsake inneklimaproblemer. Det er imidlertid kjent at muggsoppsporer og fragmenter (partikler) fra muggsopp kan forårsake ubehag for personer som er overfølsomme (allergiske) mot muggsopp. Muggsporer og hyfer inneholder både fremmede proteiner og karbohydrater (glukaner) som kan være allergifremkallende for overfølsomme personer. Det vil derfor være vanskelig eller umulig for disse personene å oppholde seg i boliger med muggsopp. Hvis du vil vite mer om disse forholdene, kan du laste ned Sundhedsstyrelsens brosjyre om muggsopp.

Hvordan bør du gå frem?

Vi skal ikke akseptere muggvekst i boligen utover det som er normalt. Hvis en leietaker mistenker muggvekst, bør utleier alltid ta problemet på alvor. Start med å undersøke om det er et problem som krever tiltak. Ofte vil det være et mindre problem som kan løses med enkel rengjøring. I andre tilfeller kan det være hensiktsmessig å søke råd hos et av konsulentfirmaene som har erfaring med å undersøke en bygning for muggsopp.

Tenk på hjemmet ditt som et sted med både innendørs og utendørs soner. Mugg i en utendørssone, for eksempel på loftet eller i krypkjelleren et loft eller en krypkjeller har mindre betydning enn om det finnes muggsopp i en innendørssone, for eksempel i boligens oppholdsrom, der du oppholder deg mange timer i løpet av døgnets 24 timer.

Hvordan tester du for mugg?

En mugginspeksjon i en bygning bør alltid være destruktiv. Dette er den eneste måten å avdekke skjult muggvekst på. Spesielt i fuktige bygninger må man være forsiktig i skjulte konstruksjonselementer der fukt har vanskelig for å slippe ut og derfor gir grobunn for muggvekst. Etter en vannskade bør man være ekstra nøye med å sjekke hulrom i skillevegger, gulv osv. Hvis disse områdene får tørke ut, vil det ofte oppstå muggvekst allerede etter 1-2 uker.

Det finnes flere analysemetoder for påvisning av muggsopp. Ingen av metodene kan sammenlignes direkte. Det er derfor svært viktig at den som utfører analysene, kjenner både styrker og svakheter ved den valgte metoden. Her følger noen korte eksempler på metoder for påvisning av muggsopp i boligen. Det er betydelige prisforskjeller mellom de nevnte analysemetodene.

	Mugg på yttervegger Termisk bro		ProClean test Fiolett farge indikerer mugg

Kontaktavtrykk - er en liten plastskål med et dyrkningsmedium (vanligvis tomatjuicegel, kalt V8) som kan trykkes på en overflate, slik at muggvekst, sporer osv. overføres til dyrkningsmediet og deretter tas med tilbake til laboratoriet for dyrking i ca. 7 dager. De resulterende muggsoppkoloniene kan deretter telles og navngis.

Følgende kriterier brukes for å beskrive omfanget av muggvekst:

• Dårlig vekst < 10 kolonier
• 10 < moderat vekst < 50
• Massiv vekst > 50 kolonier

Luftanalyser - er analyser som tas direkte fra luften ved hjelp av spesielt prøvetakingsutstyr (spalteprøvetakere) eller på agarplater med dyrkningsmedium. Luftanalysene kan gi utrederen et bilde av i hvilken grad inneluften er forurenset med muggsopp, og om den i så fall stammer fra boligen eller er tilført fra uteluften (naturen).

Materialprøver inkludert tapeavtrykk - er en analysemetode der man tar f.eks. tapetprøver eller tapeavtrykk fra overflaten. Tapetprøver eller tapeavtrykk tas fra overflaten, og deretter kan man i mikroskop se hva og hvor mye muggvekst som finnes på den undersøkte overflaten.

De følgende metodene er alle såkalte hurtigmetoder, som utføres ved å svabre overflaten med en bomullspinne og deretter foreta en kjemisk analyse:

Mykometer - Analyserer på et enzym som er karakteristisk for muggsopp. Opererer med 3 kategorier, A: 25 og 450.

ATP - analyser for det kjemiske stoffet adenosintrifosfat, som finnes i alle levende celler. ATP-tall under 100-200 (ikke endelig fastsatt ennå) vil vanligvis være akseptabelt.

ProClean - er en proteintest som ikke krever noe instrument, men som gir en klar fiolett fargereaksjon hvis det er proteiner til stede.

Sanering etter muggangrep

Det er viktig at årsaken til muggveksten blir funnet og fjernet. Hvis det er nødvendig, bør man sette i gang en skikkelig tørkeprosess. Ofte er det lurt å engasjere et profesjonelt tørkefirma som både har erfaring og riktig utstyr for oppgaven. Når man skal i gang med en muggsanering, er det viktig å sette av nødvendig tid til både å planlegge prosessen og informere alle involverte. Da kan saneringen gjennomføres i fred og ro, med behørig hensyn til kvalitetskontroll og sikkerhet i utførelsen.

Valg av metode

Før man går i gang med en muggsanering, må man ta stilling til om de muggbefengte materialene skal kasseres eller om de kan rengjøres og brukes på nytt. Dette vil vanligvis være basert på en økonomisk vurdering.

Som hovedregel må muggvekst fjernes, ikke bare drepes eller tørkes ut. De døde muggsoppsporene og partiklene fra muggsoppen vil inneholde fremmede proteiner og karbohydrater som vil være allergifremkallende for følsomme personer.

Metoder for sanering

Ved utbedring av muggsoppangrep kan både mekaniske og kjemiske metoder benyttes, og de utføres ofte i kombinasjon. Hvilken metode som velges, vil alltid avhenge av den konkrete skaden, bygningsforholdene, byggematerialene osv. Mekaniske metoder omfatter teknikker som sliping, høvling, fresing, damprensing (tørrdamp), høytrykksspyling med varmt vann, isfjerning osv. Ved større jobber anbefales det å teste den valgte metoden på et mindre område for å unngå kostbare etterbehandlinger.

	Isrengjøring av taksperrer		ProtoxBiox Behandling av Mugg på betonggulv

Desinfeksjon nøytraliserer og fjerner muggvekst. For desinfeksjon, bruk følgende ProtoxHysan og/eller ProtoxBiox. Ingen av de to nevnte stoffene etterlater kjemiske rester som senere kan ha noen negativ innvirkning på inneklimaet.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å forhindre muggvekst etter desinfeksjon for å unngå ny muggvekst. Dette vil typisk være på en kuldebro, fuktig grunnmur, underlag av trefinér osv. I disse tilfellene brukes produktet Protox støpeform som inneholder soppdrepende middel. En avgassingsstudie utført av Eurofins Miljø A/S viser at det ikke kan påvises avgassing fra produktet.

Hvordan bruke ProtoxHysan, ProtoxBiox og Protox mould?

Se de tekniske databladene og produktbeskrivelsene for de enkelte produktene:

• ProtoxHysan – Produktbeskrivelse, bruksområde og inneklimarapport.
• ProtoxBiox – Produktbeskrivelse, bruksområde og BST-rapport.
• Protox støpeform – Produktbeskrivelse, bruksområde og inneklimarapport.

Hvordan forebygge mugg?

• Sjekk huset/bygningen for inntrengende fukt, og sørg for å reparere alle fuktskader - sjekk takrenner, sluk, brønner, vinduer, dører, taktekking, takrenner osv.
• Ikke tørk klær i hjemmet - selv ikke på badet, heng fuktige håndklær ute på tørkesnoren etter badet.
• Bruk kjøkkenviften når du lager mat, og kontroller at avtrekket fungerer som det skal.
• Luft ut ofte, men kortvarig for å unngå avkjøling av overflater.
• Skru opp varmen.
• Hvis det dugger på isolerglasset, er det et tegn på for høy luftfuktighet i inneluften. Skaff deg et hygrometer og kontroller at luftfuktigheten aldri overstiger 60% relativ luftfuktighet.