Form
– et problem i danske bygninger?
I disse årene er det økt fokus på muggsopp i hjemmet. Til tross for flere medisinske, biologiske og konstruksjonstekniske studier, er det fortsatt uavklarte sider ved hvordan mugg påvirker inneklimaet. Det er ingen klare grenseverdier for når muggsopp er uakseptabelt i hjemmet. Her ser man bort fra personer som faktisk er overfølsomme for mugg. Det krever dyptgående spesialisert medisinsk innsikt for å kunne vurdere disse tilstandene og så lenge det ikke er enighet innenfor den medisinske ekspertisen er det ekstremt vanskelig for «vi andre» å vurdere helseaspektene. Blant rådgiverne er det også uenighet om hvordan bygget skal undersøkes, samt hvilke analysemetoder som er best å bruke ved muggsopp. Det er forståelig at forbrukeren synes det er vanskelig å forholde seg til svindel eller fakta.
Denne artikkelen beskriver problemene rundt mugg fra en biologisk og konstruksjonsteknisk vinkel. Det vises også til stiftelsen BYG-ERFAs siste erfaringsblad om muggsopp.
I det følgende er det en gjennomgang av:
Hva er mugg?
Mugg stammer fra naturen og finnes overalt. I likhet med planter og dyr har muggsopp (sammen med andre typer sopp) også sin egen biologiske gruppe. Muggsopp er primitive sopp som ikke er i stand til å danne fruktlegemer.
![]() | ![]() | ||
Mugg på kontaktinntrykk | Mugg stammer fra naturen |
Under gunstige forhold vil muggsporene spire, vokse ut som hyfer (celletråder) og dermed danne et mycelium (vev av soppcelletrådene) som typisk kan ses som svarte, hvitaktige, brunlige eller blågrønne kolonier på bygningen. materialer, matvarer etc. Millioner av nye sporer dannes i mycelet og spres med vinden. I vintermånedene, når naturen er i dvale, er konsentrasjonen av muggsporer i uteluften svært lav. I løpet av våren våkner naturen fra vinterdvalen og du kan igjen oppdage muggsporer i uteluften. På sensommeren ses de høyeste konsentrasjonene av muggsporer, hvor mange tusen sporer/m3 uteluft kan forekomme.
Hvorfor oppstår mugg i bygninger? – Vekstbetingelser
Muggsporene bringes inn i boligene med uteluften og dersom de rette forholdene er til stede i boligen vil sporene spire og muggvekst har startet. En forutsetning for muggvekst er at det er fuktighet. Fuktighet kan oppstå på mange måter. Typisk er fukt forårsaket av dårlige levevaner, kondens som følge av kuldebroer, utette vanninstallasjoner, lekk klimaskjerm, flom og slokkevann. Til slutt kan kombinasjoner selvsagt forekomme. Når den relative luftfuktigheten i hjemmet overstiger 75-85% i lang tid, vil det sikkert oppstå muggvekst. Temperaturen er også viktig. De fleste muggsopp vokser best ved 15-28 grader C. Noen typer kan vokse ved lave temperaturer (5-10 grader C) mens andre kan vokse ved høye temperaturer (50 grader C).
![]() | ![]() | ||
Muggvekst på gulvbjelke etter vannskader | Sort mugg på takvindu |
Hvor oppstår mugg i bygningen?
Muggvekst kan forekomme hvor som helst i bygget så lenge de rette forholdene er til stede. Byggematerialer bestående av organiske materialer som gipsplater, tapeter, tre, finer mm. er spesielt utsatt, men mugg kan også trives på våt betong og mur. Jordråte, som er forårsaket av svartpigmentert mugg, ses typisk ved lavere temperaturer på f.eks. kuldebroer, vindusåpninger, kaldtvannsrør m.m. Utilstrekkelig rengjøring i hjemmet kan også gi grobunn for muggvekst. Husstøvet består av organiske materialer som formene kan leve av.
Er mugg skadelig for inneklimaet?
Mugg består av og inneholder komponenter som under visse forhold kan være til sjenanse i inneklimaet. I tillegg kan mugg i aktiv vekst frigjøre flyktige stoffer (VOC) til inneluften og frigjøre soppgifter (mykotoksiner) til materialet de vokser på. Noen muggarter kan avgi stoffer som gir en karakteristisk stikkende og ubehagelig muggen lukt, kjent fra fuktige sommerhus, kjellere, klær som henges under fuktige forhold m.m.
Dersom det oppstår muggsopp i større grad i boligen over lengre tid, kan det gi inneklimafarer som slimhinneirritasjoner i øyne, nese og svelg. Symptomer som tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker kan i noen tilfeller også tilskrives muggvekst i boligen. Imidlertid kan disse symptomene også være forårsaket av andre tilstander som f.eks astma, psykososiale forhold (dårlige arbeidsforhold, mobbing, konflikter osv.)
Det er neppe sannsynlig at verken mykotoksiner eller VOC vil frigjøres i så store konsentrasjoner i en bolig at de vil kunne gi inneklimaproblemer. På den annen side er det kjent at muggsporer og fragmenter (partikler) fra mugg kan gi problemer for personer som er overfølsomme (allergiske) mot mugg. Muggsporer og hyfer inneholder både fremmede proteiner og karbohydrater (glukaner) som kan være allergifremkallende for overfølsomme personer. Det vil derfor være vanskelig eller umulig for disse personene å oppholde seg i boliger med muggsopp. Hvis du vil vite mer om disse forholdene, kan du laste ned Helsetilsynets brosjyre om mugg.
Hvordan bør man oppføre seg?
Vi må ikke akseptere muggvekst i hjemmet utover det som er normalt. Dersom en leietaker har mistanke om at det kan være muggvekst, bør utleier alltid ta problemet på alvor. Start med å undersøke om det er et problem som krever handling. Ofte vil det være et mindre problem som kan løses ved enkel rengjøring. I andre tilfeller vil det være hensiktsmessig å søke råd fra et av konsulentfirmaene som har erfaring med å undersøke et bygg for mugg.
Vurder boligen som et sted med både innendørs og utendørs soner. Mugg i et uteområde som f.eks et loft eller et krypkjeller betyr mindre enn om det blir funnet mugg i en innendørs sone som hjemmets stue, hvor du må tilbringe mange timer i løpet av døgnets 24 timer.
Hvordan tester du for mugg?
En undersøkelse for muggsopp i bygget skal alltid være ødeleggende. Først da kan skjulte forekomster av mugg avdekkes tilstrekkelig. Spesielt i fuktige bygg skal det utvises varsomhet i de skjulte konstruksjonsdelene hvor fukt har problemer med å slippe ut og derfor gir grobunn for muggvekst. Etter vannskader må man passe ekstra godt på å få undersøkt hulrom i skillevegger, gulv mv. Hvis tørkingen neglisjeres på slike steder, vil det ofte oppstå muggvekst etter bare 1-2 uker.
Det finnes flere analytiske metoder for påvisning av mugg. Ingen av metodene kan sammenlignes direkte. Det er derfor svært viktig at den som utfører analysene kjenner til både svakheter og styrker ved den valgte metoden. Nedenfor følger korte eksempler på metoder for å oppdage muggsopp i hjemmet. Det er betydelige prisforskjeller mellom de nevnte analysemetodene.
![]() | ![]() | ||
Form på yttervegg – Kuldebro | ProClean test |
Kontaktavtrykk – er en liten plastskål med et kulturmedium (vanligvis tomatjuicegel, kalt V8) som kan trykkes på en overflate, hvorved muggvekst, sporer etc. overført til dyrkingsmediet og deretter brakt hjem for dyrking i laboratoriet i ca. 7 dager. De resulterende muggkoloniene kan deretter telles og navngis
Følgende kriterier brukes for å beskrive omfanget av muggvekst:
- Dårlig vekst < 10 kolonier
- 10 < moderat vekst < 50
- Massiv vekst > 50 kolonier
Luftanalyser – er analyser som samles direkte fra luften ved hjelp av spesialoppsamlingsutstyr (spalteprøvetakere) eller på agarplater med dyrkningsmedium. Luftanalysene kan gi sensor et bilde av i hvilken grad inneluften er forurenset av mugg og eventuelt om disse stammer fra boligen eller tilføres fra uteluften (naturen).
Materialprøver – inkludert tape prints – er en analysemetode hvor du tar f.eks. tapetprøver eller tapetrykk fra overflaten og deretter under et mikroskop kan se hva og hvor mye muggvekst som er på den undersøkte overflaten.
Følgende metoder er alle såkalte hurtigmetoder, som utføres ved å tørke overflaten med en bomullspinne og påfølgende kjemisk analyse:
Mycometer – analyserer et enzym som er karakteristisk for mugg. Fungerer med 3 kategorier, A: < 25, B: > 25 og < 450 og C: > 450.
ATP – analyser for det kjemiske stoffet adenosintrifosfat, som finnes i alle levende celler. ATP-tall under 100-200 (ikke endelig fastsatt) vil vanligvis bli godkjent.
ProClean – er en proteintest som ikke krever noe instrument, men gir en tydelig fiolett fargereaksjon dersom proteiner er tilstede.
Utbedring etter muggangrep
Det er viktig at årsaken til muggveksten blir funnet og fjernet. Om nødvendig må det påføres skikkelig tørking. Det vil ofte være lurt å engasjere seg med et profesjonelt tørkefirma som har både erfaring og riktig utstyr for den aktuelle oppgaven. Når en muggsopprenovering skal igangsettes, er det viktig å sette av nødvendig tid til både planlegging av oppgaveforløpet og til å informere alle involverte. Etter dette kan renoveringen gjennomføres i fred og ro, med hensyn til kvalitetskontroll og sikkerhet rundt utførelsen.
Valg av metode
Før en muggsanering settes i gang, må det tas stilling til om de mugginfiserte materialene må kasseres eller de kan renses og gjenbrukes. Dette vil vanligvis avhenge av en økonomisk vurdering.
Som utgangspunkt må muggveksten fjernes og ikke bare drepes eller tørkes ut. De døde muggsporene og partiklene fra muggsoppene vil inneholde fremmede proteiner og karbohydrater som vil være allergifremkallende for overfølsomme personer.
Utbedringsmetoder
Både mekaniske og kjemiske metoder kan brukes for å utbedre muggsopp, og ofte utføres de i kombinasjoner. Den valgte metoden vil alltid avhenge av den spesifikke skaden, byggeforholdene, byggematerialer osv. Mekaniske metoder inkluderer teknikker som sliping, høvling, fresing, damprensing (tørrdamp), høytrykkspyling med varmt vann, avising m.m. . For større oppgaver er det hensiktsmessig å teste den valgte metoden på et lite område for å unngå kostbare etterbehandlinger.
![]() | ![]() | ||
Avising av taksperrer | ProtoxBiox Behandling av |
Desinfeksjon nøytraliserer og fjerner muggvekst. For desinfeksjon brukes ProtoxHysan og eller ProtoxBiox. Ingen av de 2 nevnte midlene etterlater kjemikalierester som i ettertid kan ha negativ innvirkning på inneklimaet.
I enkelte tilfeller kan det være nødvendig å gjennomføre et forebyggende tiltak etter en desinfeksjon for å hindre at muggvekst oppstår igjen. Det vil typisk være på kuldebro, fuktig fundament, undertak av trefiner m.m. I disse tilfellene brukes midlet Protox mugg som inneholder soppdrepende middel. En avgassingsstudie, utført av Eurofins Miljø A/S, viser at det ikke kan påvises utgassing fra produktet.
Hvordan brukes ProtoxHysan, ProtoxBiox og Protoxskimmel?
Se det tekniske databladet og produktbeskrivelsene for de enkelte produktene:
- ProtoxHysan – Produktbeskrivelse, søknad og inneklimarapport.
- ProtoxBiox – Produktbeskrivelse, bruk og BST-rapport.
- Protox mugg – Produktbeskrivelse, søknad og inneklimarapport.
Hvordan forhindre mugg?
- Sjekk huset/leiligheten for inntrengende fukt og sørg for å reparere alle fuktskader - sjekk takrenner, kloakk, brønner, vinduer, dører, takbelegg, skorenner m.m.
- Ikke tørk klær i hjemmet - heller ikke på badet, heng fuktige håndklær ute på klessnoren etter bading.
- Bruk hetten ved matlaging, sjekk at avtrekket fungerer som det skal.
- Ventiler ofte, men kort for å unngå avkjøling av overflater.
- Skru opp varmen.
- Hvis det er tåke på de doble vinduene, er det et tegn på for høy luftfuktighet i inneluften. Anskaffe noen et hygrometer og kontroller at luftfuktigheten aldri overstiger 60% relativ fuktighet.