DR og andre medier har nå kastet sin kjærlighet på mold, først med «Kontant» her om dagen, og sist med overskrifter som dette:
https://www.dr.dk/nyheder/indland/doedelig-skimmelsvamp-udvikler-resistens
I den forbindelse er det behov for å få på plass et par ting.
Som et utgangspunkt dør IKKE friske mennesker av mugg, vi som art har utviklet oss i et miljø hvor vi puster inn muggsporer med hvert åndedrag. De er overalt og siden de er mikroskopisk små, svever de rundt i luften og havner derfor også i lungene våre – om og om igjen.
De stedene vi kommer i kontakt med flest muggsporer er (bortsett fra en muggbefengt leilighet) ute i naturen og verst i de varme, fuktige sommermånedene. Tall fra Astma- og Allergiforbundet og DMI viser at det kan måles opptil 60 000 sporer per kubikkmeter luft i uteluften – det betyr at vi på en tur utendørs i de månedene puster inn opptil 300 sporer per minutt.
I virkeligheten burde de små gutta trives i lungene våre – det er høy luftfuktighet og rikelig med mat. Det gjør de imidlertid IKKE, fordi immunforsvaret vårt kjenner dem og slår dem av før de kommer for godt i gang.
Hos noen mennesker kan immunforsvaret bli gale og reagere voldsomt (og upassende) på mugg - dette er de som er muggallergiske (det er 1-2 % av den danske befolkningen) de reagerer med de klassiske høysnuesymptomene - rennende nese, rennende øyne, konsentrasjonsvansker og generelt ubehag – men de dør IKKE av det!!!!!.
Så for alle "vanlige" mennesker er muggsopp ufarlig!!
Hvis du IKKE er normal, dvs. hvis immunforsvaret ditt viser seg å være svekket eller fullstendig deaktivert - dette er typisk for pasienter som har fått et nytt organ gjennom transplantasjon, og for personer som gjennomgår intensiv cellegiftbehandling, kan det være en risiko for at du kan få muggsoppinfeksjon.
Hvis immunsystemet ikke takler muggsporer som lander i lungene, vil de vokse der i det deilige fuktige, varme, næringsrike miljøet. Det kan også være muggsporer som lander andre steder i kroppen gjennom operasjonssår etc. og de kan da trives der de tilfeldigvis lander.
Det er sakene som DR nå har skapt overskrift, og i de tilfellene må muggsoppinfeksjonen behandles med soppdrepende midler.
Problemet er (som med antibiotika) at midlene du bruker faktisk er utviklet som plantevernmidler, og her er en stor gruppe de såkalte «triazolene». De brukes overalt i landbruksproduksjonen for å hindre at avlingen ødelegges av mugg. Det diskuteres nå om den svært utbredte bruken faktisk gjør enkelte muggarter resistente mot soppgiften og at det derfor kan være vanskelig å behandle personer med skadet immunsystem som har fått en soppinfeksjon.
Når det gjelder Protox sine "mugg"-produkter, inneholder de ingen av delene ProtoxHysan, ProtoxBiox, ProtoxMille eller ProtoxSoppstopp triazoler.
Når vi derfor fjerner muggvekst med ProtoxHysan, så gjør vi det med et middel som IKKE KAN skape resistens – nemlig klordioksid, og når vi etterpå forebygger med ProtoxSoppstopp, så inneholder den soppgiften IPBC som IKKE brukes til humanmedisin.
Våre godkjente trebeskyttelsesmidler Protox Aquaground og ProtoxSvamp inneholder små mengder Propiconazole, som er en triazol, da det er nødvendig for å kunne overholde kravene fra Miljøstyrelsen for å godkjenne dem som "trebeskyttelsesmidler". Siden disse produktene IKKE brukes til å bekjempe muggangrep - slik man gjør i landbruket, men for å forhindre angrep fra de trenedbrytende soppene, er deres mulige påvirkning på resistensutviklingen i mugg på et ekstremt teoretisk nivå.