Muggsopp
- et problem i norske bygninger?

I nyere tid er det økt fokus på muggsopp i boligen. På tross av flere medisinske, biologiske og byggtekniske undersøkelser, er det fortsatt uavklarte forhold når det gjelder hvilken innvirkning muggsopp har på inneklimaet. Det mangler klare grenseverdier for når muggsopp er uakseptabelt i boligen. Vi ser da bort fra mennesker som reelt sett er overfølsomme overfor muggsopp. Det krever inngående spesiallegefaglig innsikt å kunne vurdere disse forholdene, og så lenge det ikke er enighet innen den medisinskfaglige ekspertisen, er det veldig vanskelig for "oss andre" å vurdere de helsemessige aspektene. Blant rådgiverne er det også uenighet om hvordan bygningen skal undersøkes, samt hvilke analysemetoder som er best å bruke ved angrep av muggsopp. Det er forståelig at forbrukerne synes det er vanskelig å forholde seg til fleip eller fakta.

Denne artikkelen beskriver problemene med muggsopp ut fra en biologisk og byggteknisk vinkel. Det henvises dessuten til BYG-ERFA-fondets siste erfaringsblad om muggsopp.

Nedenfor finner du en gjennomgang av:

Hva er muggsopp?

Muggsopp stammer fra naturen og finnes overalt. Akkurat som planter og dyr, har også muggsopp (sammen med andre sopptyper) sin egen biologiske gruppe. Muggsopp er primitive sopp som ikke er i stand til å danne fruktlegemer.

	Muggsopp på kontaktavtrykk		Muggsopp stammer fra naturen

Under gunstige forhold vil muggsoppsporene spire, vokse ut som hyfer (celletråd) og dermed danne et mycelium (vev av soppens celletråder) som man vanligvis kan se som sorte, hvitaktige, brunlige eller blågrønne kolonier på bygningsmaterialet, matvarer o.lign. I myceliet dannes millionvis av nye sporer som spres med vinden. I vinterhalvåret, hvor naturen ligger i dvale, er konsentrasjonen av muggsporer i uteluften veldig lav. I løpet av våren vekkes naturen av dvalen og man kan igjen registrere muggsporer i uteluften. På sensommeren finner man de høyeste konsentrasjonene av muggsoppsporer, hvor det kan forekomme mange tusen sporer/m3 uteluft.

Hvorfor forekommer muggsopp i bygninger? - Vekstvilkår.

Muggsporene kommer inn i boligene med uteluften og derom de rette forholdene er tilstede i boligen, vil sporene spire og en muggvekst er startet. En forutsetning for muggvekst er at det er fukt tilstede. Fukt kan oppstå på mange måter. Typisk skyldes fukt dårlige boligvaner, kondens som følge av kuldebroer, utette vanninstallasjoner, utett klimaskjerm, oversvømmelse og brannslukningsvann. Kombinasjoner av disse kan naturligvis også forekomme. Når den relative fuktigheten i boligen i lengere tid overstiger 75-85 % vil det garantert oppstå muggvekst. Også temperaturen har betydning. De fleste muggsopp vokser best ved 15-28 grader C. Noen typer kan vokse ved lave temperaturer (5-10 grader C) mens andre kan vokse ved høye temperaturer (50 grader C).

	Muggvekst på etasjebjelker etter vannskade		Sortmugg på takvindu

Hvor forekommer muggsopp i bygningen?

Muggvekst kan forekomme overalt i bygningen når de rette forholdene er tilstede. Bygningsmaterialer bestående av organiske materialer som gipsplater, tapet, tre, finér mv. er spesielt utsatte, men muggsopp kan også trives på våt betong og mur. Jordslag som skyldes sortpigmentert muggsopp, ses vanligvis ved lavere temperaturer på f.eks. kuldebroer, vindusåpninger, kaldtvannsrør mv. Mangelfull rengjøring i hjemmet vil dessuten kunne gi grobunn for muggvekst. Husstøvet består av organiske materialer som muggsoppene kan leve av.

Er muggsopp skadelig for inneklimaet?

Muggsopp består av og inneholder bestanddeler som under visse betingelser kan være sjenerende i inneklimaet. Dessuten vil muggsopp i aktiv vekst kunne avgi flyktige stoffer (VOC-er) til inneluften og avgi soppgift (mykotoksiner) til det materialet de vokser på. Noen muggsopparter kan avgi stoffer som gir en karakteristisk stikkende og ubehagelig mugglukt som kjennes fra fuktige sommerhus, kjellere, tøy som har blitt hengende under fuktige forhold osv.

Hvis muggsopp opptrer i større omfang i boligen i lengere tid vil det kunne gi inneklimagener som irriterer slimhinnene i øyne, nese og svelg. Symptomer som tretthet, hodepine og konsentrasjonsvansker kan i visse tilfeller også tilskrives muggsoppvekst i boligen. Men disse symptomene kan også skyldes andre forhold som f.eks. astma, psykososiale forhold (dårlige arbeidsforhold, mobbing, konflikter mv.)

Det er lite sannsynlig at hverken mykotoksiner eller VOC-er vil kunne avgis i så store konsentrasjoner i en bolig at de vil kunne forårsake inneklimaproblemer. Derimot er det kjent at muggsoppsporer og fragmenter (partikler) fra muggsopp kan være sjenerende for mennesker som er overfølsomme (allergi) overfor muggsopp. Muggsporer og hyfer inneholder både fremmede proteiner og karbohydrater (glukaner) som kan virke allergifremkallende overfor overfølsomme mennesker. Det vil derfor være vanskelig eller umulig for disse menneskene å oppholde seg i boliger med muggsopp. Vil du vide mer om disse forholdene kan du laste ned danske helsemyndigheters hefte om muggsopp.

Hvordan skal man forholde seg?

Vi skal ikke akseptere vekst av muggsopp i boligen utover det som er normalt. Har en leietaker mistanke om at det kan være muggvekst, bør man som utleier alltid ta problemet på alvor. Start med å undersøke om det er et problem som krever en innsats. Ofte vil det være snakk om et mindre problem som kan løses ved enkel avrensing. I andre tilfeller vil det være hensiktsmessig å søke råd hos et av de rådgivningsfirmaene som har erfaring med å undersøke en bygning for muggsopp.

Se på boligen som et sted med både inne- og utesoner. Muggsopp i en utesone som f.eks. et loft eller en krypkjeller betyr mindre enn hvis muggsopp finnes i en innesone som boligens oppholdsrom, hvor man skal tilbringe mange timer i løpet av døgnets 24 timer.

Hvordan undersøker man for muggsopp?

En undersøkelse for muggsoppangrep i bygningen bør alltid være destruktiv. Det er bare da man i tilstrekkelig grad kan få avdekket skjulte forekomster av muggsopp. Spesielt i fuktige bygninger må det utvises aktpågivenhet i de skjulte konstruksjonsdelene hvor fukt har vanskelig for å slippe ut og derfor gir grobunn for muggvekst. Etter vannskader må man være ekstra påpasselig med å få undersøkt hulrom i skillevegger, gulv mv. Glemmes uttørkingen på sånne steder vil det ofte oppstå muggsoppvekst etter bare 1-2 uker.

Det finnes mange analysemetoder til påvisning av muggsopp. Ingen av metodene kan sammenlignes direkte. Det er derfor veldig viktig at den som utfører analysene kjenner til den valgte metodens både svakheter og styrker. Nedenfor gis kort noen eksempler på metoder til påvisning av muggsopp i boligen. Det er snakk om betydelige prisforskjeller mellom de nevnte analysemetodene.

	Muggsopp på yttervegg - Kuldebro		ProClean test Fiolett farge indikerer muggsopp

Kontaktavtrykk - er en liten plastskål med et dyrkingsmedium (som regel tomatjuicegele, kalt V8) som kan festes på en overflate. Deretter overføre muggvekst, sporer mv. til dyrkingsmediet og tas med til dyrking på laboratoriet i ca. 7 dager. Muggsoppkoloniene som fremkommer kan deretter telles og navngis.

Følgende kriterier brukes for å beskrive omfanget av muggvekst:

Luftanalyser - er analyser som tas direkte fra luften ved hjelp av spesielt oppsamlingsutstyr (slit-samplere) eller på agarplater med dyrkingsmedium. Luftanalysene kan gi undersøkeren et bilde av i hvor høy grad inneluften er forurenset av muggsopp og i gitte tilfeller om disse stammer fra boligen eller er tilført fra uteluften (naturen).

Materialprøver - herunder tapeavtrykk - er en analysemetode hvor man tar f.eks. tapetprøver eller tapeavtrykk fra overflaten og deretter kan se under et mikroskop hva og hvor mye muggsoppvekst som sidder på den undersøkte overflaten.

De følgende metodene er alle såkalte hurtigmetoder som utføres ved svabring av overflaten med en bomullspinne og etterfølgende kjemisk analyse:

Mycometer - analyserer et enzym som er karakteristisk for muggsopp. Opererer med 3 kategorier, A: < 25, B: > 25 og < 450 og C: > 450.

ATP - analyserer for det kjemiske stoffet adenosintrifosfat som finnes i alle levende celler. ATP-tall under 100-200 (ikke endelig fastsatt) vil normalt kunne godkjennes.

ProClean - er en proteintest som ikke krever noe instrument, men gir en tydelig fiolett fargereaksjon når det er proteiner tilstede.

Utbedring etter angrep av muggsopp

Det er viktig at årsaken til muggsoppveksten finnes og fjernes. Om nødvendig må det settes inn med en korrekt uttørring. Det vil ofte være klokt engasjere et profesjonelt uttørkingsfirma som har både erfaring og det riktige utstyret til den aktuelle oppgaven. Når en muggsopprenovering skal igangsettes er det viktig å sette av tilstrekkelig med tid til både planlegging av oppgavens fremdrift og informasjon til alle involverte. Deretter kan renoveringen gjennomføres i ro og mak med behørig hensyn til kvalitetskontroll og sikkerhet omkring utførelsen.

Valg av metode

Før man går i gang med en muggsopputbedring må man bestemme om materialene som er angrepet av muggsopp skal kasseres eller rengjøres og brukes igjen. Det vil normalt bero på en økonomisk vurdering.

Som utgangspunkt må muggsoppveksten fjernes og ikke bare drepes eller uttørkes. De døde muggsporene og partiklene fra muggsoppene vil inneholde fremmede proteiner og karbohydrater som vil være allergifremkallende for overfølsomme personer.

Utbedringsmetoder

Ved utbedring av muggsoppangrep kan det brukes både mekaniske og kjemiske metoder og ofte utføres de i kombinasjon. Den valgte metoden vil alltid bero på den konkrete skaden, bygningsforholdene, bygningsmaterialene osv. Mekaniske metoder omfatter teknikker som sliping, høvling, fresing, damprensing (tørrdamp), høytrykksspyling med varmt vann, avising m.fl. Ved større oppgaver er det hensiktsmessig at den valgte metoden testes på et liten område for å unngå fordyrende nye behandlinger.

	Avising av taksperre		ProtoxBiox-behandling av muggsopp på betonggulv

Ved en desinfeksjon uskadeliggjøres og fjernes muggveksten. Til desinfeksjonen brukes ProtoxHysan og/eller ProtoxBiox. Ingen av de 2 nevnte midlene etterlater kjemiske rester som i ettertid kan ha noe negativ innflydelse på inneklimaet.

I visse tilfeller kan det være nødvendig etter en desinfeksjon å foreta en forebygging for å unngå at muggsoppveksten kommer tilbake. Det vil typisk være på en kuldebro, fuktig fundament, undertak av trefinér mv. I disse tilfeller brukes middelet Protoxskimmel som inneholder fungicid. En avgassundersøkelse, utført av Eurofins Miljø A/S, viser at det ikke kan konstateres avgass fra produktet.

Hvordan brukes ProtoxHysan, ProtoxBiox og ProtoxSoppstopp?

Der henvises til teknisk datablad og produktbeskrivelser for de enkelte produktene:

Hvordan forebygge mot muggsopp?